Steinerskoleforbundet

Prof. Dahlsgt.30, 0260 OSLO. Tlf. 22542540,  fax: 22542541, e-post: forbundet@steinerskolen.no Org.nr: 979273789

20.01.2010

 VARSEL OM SANNSYNLIG MEDIEOPPMERKSOMHET

 Kjære representanter for skoleledelse, foreldre og samarbeidspartnere,

Steinerskoleforbundet vil gjerne få informere dere om en ventet situasjon som vil kreve en ekstra innsats fra alle som er involverte i en steinerskole.

En tidligere steinerskolelærer fra Moss, Kristín Sandberg, og hennes mann, Trond Kristoffersen, vil i første halvdel av februar lansere en bok med ”avsløringer” om de ”skjulte” sammenhenger i steinerskolene. De har allerede fått trykket en kort artikkel om temaet i Human-etisk forbunds medlemsavis ”Fri tanke”, og vi kan trygt formode at artikkelen er en smakebit fra stilen i boken.

Du kan lese artikkelen i bladet Fri tanke nr 4/09 på side 32 – 34, følg linken: http://www.fritanke.no/upload/2009-/pdf/fri_tanke_0904.pdf

 

Vedlagt denne mailen finner du svar til denne artikkelen fra Steinerskolenes foreldreforbund, Steinerskoleforbundet og daglig leder ved Hurumskolen, som selv er human-etiker.

Det er ikke enkelt å skulle svare på beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten, men påstander som ”Eurytmi er rituell magi for å holde onde ånder borte” vil naturligvis være et yndet materiale for tabloidpressen.

 

ET MOTTREKK

Vi har i lengre tid kjent til at den omtalte boken var i anmarsj, men i begynnelsen av februar kommer ”vår” bok, som heter Liv laga – erfaringer fra Steinerskolen, redigert ved Svein Bøhn, mangeårig steinerskolelærer. Boken gir et balansert bilde av liv og praksis i skolene gjennom artikler skrevet av tidligere elever og andre, og kan komme til å være en verdifull motvekt fordi den skaper et bilde av Steinerskolen som seriøs aktør. Uansett vil den som har lest boken sitte med et arsenal av argumenter som vil dekke mye av det som kommer opp.

Svein arbeider med markedsføring og bruk av boken, og alle skolene vil få tilbud om å bestille den til redusert pris. Den blir lansert i Tromsø under Lærerstevnet fredag 5.februar.

 

Vi venter en ny tabloidrunde i mediekjølvannet av Sandberg-boken. Dette innebærer mye gratis medieomtale på godt og vondt, men om vi benytter den godt når vi er i søkelyset, kan den være gull verd. Men det vil kreve en del forberedelse av de som skal fronte oss i media, og vi må opprette gode kommunikasjonskanaler og –rutiner samt avklare roller og oppgaver så vi kan fremstå samlet med et felles budskap.

Det siste året har vi arbeidet med en forbedring av kommunikasjonen mellom skolene og i forhold til forbundet. Vi har flyttet all e-postvirksomhet over på en sikker Exchange-server med mange gode verktøy for kommunikasjon, og vi har nylig innviet en samarbeidsplattform. Forutsetningene er til stede, men arbeidet blir ikke gjort av seg selv, og det krever ikke minst bevissthet. God kommunikasjon med hverandre og overfor media kan påvirke makt og holdninger i viktige fremtidige beslutningsprosesser som angår steinerskolene. I tillegg vil vi med god ”markedsføring” av oss selv kunne øke elevtilfanget. For å kunne bruke medielyset godt, må vi være forberedt.

 

ARBEIDSFORDELING

Alt som angår det overordnede hva gjelder steinerskolen ivaretaes av Steinerskoleforbundets og Foreldreforbundets dialog med pressen. Her vil vi søke å gjøre budskapet kort og fokusere på pedagogikken og de positive sider og erfaringer med den.

Lokale saker kan og bør skolene uttale seg om, men gjerne i samarbeid med forbundet.

Foreldrene er en viktig ressurs, og hver skole har nok noen foreldre som i tillegg har kompetanse på mediehåndtering.

Når det gjelder antroposofiens forhold til pedagogikken, vil vi fortsette vårt samarbeid med Antroposofisk selskap og Rudolf Steinerhøyskolen om grundigere besvarelser.

 

TALSPERSONER

Hver skole må sørge for at de har en talsperson, og at det er klart for alle andre aktører ved skolen at det er den personen man skal henvise til. For Steinerskoleforbundet vil Svein Bøhn (seniorkonsulent) og Gry Veronica Alsos (styreleder) være talspersoner. Alle talspersoner vil bli knyttet sammen i et nettverk der det blir mulig å kommunisere med de andre om situasjoner som oppstår, søke råd og argumenter og fordele oppgaver. Alle som pr i dag er registrert i dette nettverket, har fått denne mailen. Skolene, ved daglig leder, må forsikre seg om at de riktige personene er registrert i nettverket. Hvis noen mangler i listen, må daglig leder svare på denne mailen og meddele skolens kontaktpersoner med fullt navn, rolle og e-postadresse.

De som står på listen vil få fortløpende informasjon om det som skjer og oppfordring til å bidra i ulike saker. Det er alltid av stor verdi for en som skal møte media å få brainstorm-tips fra andre. Vi vil samle på korte setninger og avsnitt som inneholder folkelige/medievennlige alminneliggjørende formuleringer rundt belastede ord som ”okkult”, ”rituell”, ”magi”, osv.

 

OPPGAVER FOR DEN ENKELTE SKOLE

Vi vil gjerne beholde de elevene vi har. Da er det viktig å ta med skolens elever og foreldre underveis i denne prosessen. Steinerskolenes foreldreforbund vil også være en viktig medspiller i dette arbeidet. Hver skole har en forbundskontakt, som regel FAU-leder.

Skolene oppfordres herved til å avholde et møte med alle skolens foreldre i uke 4 eller 5 der de får informasjon om at vi venter en bok med angrep og får innsyn i angrepets art og den bakenforliggende agenda. Det vil kunne ta brodden fra medieoppslagene når de kommer, i tillegg skaper vi samhold og åpenhet. Det viste seg hensiktmessig i forrige medierunde at skolene førte dialog med sine foreldre fortløpende. Det vil derfor være naturlig å avholde et nytt møte når stormen herjer, slik at det blir rom for å ytre sine tanker og følelser og få avklart det man lurer på.

Bruk ellers foreldrene for det de er verd! De sitter på verdifulle erfaringer om det å være foreldre ved en steinerskole, og de kan tillate seg å snakke ”personlig” uten å være redd for å ødelegge for noen. De må allikevel koordinere med Steinerskolenes foreldreforbund før de evt. uttaler seg til pressen.

 

Underveis vil det kunne komme henvendelser fra media til den enkelte skole, for eksempel med ”nyoppgravde hunder” og tilhørende møkkalukt. I en slik situasjon må forbundet varsles så snart som mulig. Alle problemstillinger som er overbyggende eller felles, kan forbundet bidra til eller overta. Man skal altså kunne henvise til forbundet. Men det er også mulig å ta fatt i rikspressens overskrifter og kna dem videre i en lokal avis. Skolens kommunikasjon med foreldre, elever og lokalmiljø i denne situasjonen vil kunne avstedkomme mye godt på lang sikt. Vi blir uansett satt på kartet!

 

RÅD TIL ARBEIDET

Nedenstående er en kortversjon av råd forbundet har fått til mediehåndteringen:

1. Etabler interne rutiner og strukturer for informasjonshåndtering

         Skill mellom operasjonelt, taktisk og strategisk nivå

         Skap tydelige roller og mandater

         Opprett et apparat for krisehåndtering

 

2. Bygg intern kommunikasjonskompetanse

         Bygg opp talspersoner, tren dem i mediehåndtering, gi dem argumenter

         Forankre rollen til Steinerskolen, budskapet og historien i hele organisasjonen

 

3. Fokuser på kunnskap

         Etabler steinerskolen som ekspert på den alternative pedagogikken

         Systematiser kunnskapen internt

         Dokumenter resultater

         Synliggjør det pedagogiske alternativet

 

4. Bygg ekspertallianser med andre innen det pedagogiske fagfeltet

 

5. Bruk de nasjonale debattene om skole og pedagogikk til å fokusere på Steinerskolens alternativ

         Sett dagsorden

         Delta i debatter reist av andre

         Gjør proaktive utspill på strategiske tidspunkt

 

STEINERSKOLENS ROLLE I MEDIA

Evnen til påvirkning gjennom pressen bestemmes langt på vei av rollen man inntar eller får i offentligheten. Rollen blir tillagt oss ut fra hvordan vi svarer. De tradisjonelle medierollene er opprører, helt, monster, offer og ekspert. Vi har i tidligere runder vært fremtilt som monster og flere ganger tatt offerrollen i våre svar. Dersom vi skal lykkes i å bruke all medietiden vi får til å profilere oss positivt, må vi innta en ekspertrolle. Sånn sett er vi heldige, for vi er allerede de fremste eksperter på steinerpedagogikk i Norge!

Ekspertrollen vil det ta tid å bygge opp. Vi er de eneste som har forutsetning for å opptre som eksperter på steinerpedagogikk, og vi kan formidle kunnskap andre lytter til. Når vi deler vår kunnskap, forsterker vi vår posisjon som ekspert.

Vi kommer til å havne i situasjoner der beskyldningene er reelle. Da er det viktig å fokusere på feiltrinnet og vise hvordan situasjonen ble rettet med en forklaring på hvorfor løsningen fungerte. Når man i tillegg belyser alternativer og andre mulige løsninger, viser det at man har tenkt gjennom tingene og har oversikt. Dersom vi klarer å innta ekspertrollen, vil vi i kunne bli ansett som en viktig premissleverandør i kritiske saker som gjelder steinerskolen i fremtiden. Samtidig vil vi kunne etablere steinerskolen som et tydelig pedagogisk alternativ til offentlig skole.

  

Overordnede aspekter:

·        Vi er i posisjon til å bygge kunnskap i samfunnet om Steinerskolens egenart som et verdifullt komplement til offentlig skole.

·        Vår viktigste ressurs er vår pedagogiske kompetanse og de resultater den skaper.

·        Steinerskolen har et velprøvd pedagogisk alternativ basert på mange års erfaring over hele verden.

 

HVA VET DET NORSKE SAMFUNNET OM STEINERSKOLEN?

Steinerskoleforbundet gjorde høsten 2008 en befolkningsundersøkelse om nettopp dette, og på tross av at ”vet ikke” ikke var et svaralternativ, var konklusjonen på hele undersøkelsen:

”Vi vet ikke!”

Det norske folk vet ikke hva som skiller Steinerskolen fra den offentlige skolen, om den er bedre eller dårligere enn offentlig skole eller om det er noen grunn til å velge eller ikke velge Steinerskolen. De tror at steinerskolen kanskje er litt mer kreativ, har en alternativ pedagogikk og læring bedre tilpasset eleven, men de vet ikke. LERRETET ER ALLEREDE HVITT!

Vi trodde det florerte med myter om steinerskolen, men når folk ikke vet noe, er det det beste grunnlag for å bygge opp kunnskap om vårt pedagogiske alternativ.

 

STEINERSKOLENS BUDSKAP

Når vi skal opptre i medias søkelys, er det sjelden en god strategi å forsvare seg. Og dersom påstandene om oss blir så outrerte som vi frykter, er det heller ikke mulig å forsvare seg. Det kan være fruktbart å analysere metoden som ligger til grunn for bokens påstander og uttale seg om dem istedenfor innholdet. Innholdsmessig bør vi alltid gripe sjansen til å fremholde alt som er bra med vår pedagogikk og formidle kjernepunkter ved den. Forbundet og våre samarbeidspartnere har utarbeidet et kortfattet budskap, noen nøkkelutsagn som skolene kan spinne videre på:

 

Hovedbudskap:

            Steinerskolen – Kunnskap i sammenheng

 

Elevsynet:

            Elevenes utvikling danner grunnlaget for faglige prioriteringer og arbeidsmetoder.

            Vårt mål er:

            ”Rett stoff til rett tid - på rett måte”.

            Sammenheng mellom elevenes tenkning, følelse og motoriske ferdigheter styrkes             gjennom en allsidig undervisning.

 

Metoden:

            Steinerskolen – Et pedagogisk alternativ hvor allsidig undervisning setter             kunnskaper i sammenheng.

            Vår vei til kunnskap går fra erfaring via opplevelse til refleksjon på det enkelte             fagområde.

            Steinerskolen – Hvor begeistring for fag og formidling har prioritert plass.

 

Steinerskolen – en skole for sosial forandring:

            Steinerskolens dannelsesmål er

·        Selvstendig tenkning

·        Omsorg for mennesker og miljø

·        Kunnskap og mot til å påvirke samfunnet

            Levende kunnskap inspirerer til handlekraft!

 

Skolen som kulturell arena:

      Steinerskolen – et utvidet skolebegrep

      Steinerskolen ønsker å være en kulturell arena for elever, familier, lærere og       nærmiljø.

 

Som dere ser, kan ikke helheten i det vi arbeider for, presenteres så kort, men det kan være godt å ha enkelte aspekter og formuleringer å støtte seg til når man skal i ilden.

 

SAMARBEID OG STØTTE

All medieomtale som berører steinerskolen, blir tillagt alle skolene på godt og ondt. Selv om vi kan komme til å gå på noen skjær innimellom, er vi helt avhengige av å samarbeide. De som står i stormen og tar støyten for alle, har først og fremst behov for å høre hva som var bra. Vi vil kunne trekke mange gode erfaringer av dette arbeidet, men vi har allerede erfart at vi ikke bør dolke våre egne i ryggen fordi de har begått en offentlig dumhet. Vi trenger å bygge opp kompetanse på mediehåndtering, og da må det være lov å gjøre feil, det er da vi lærer mest.

Vi ser frem til at vi blir satt på kartet og all den gratis medietiden vi får. Vi skulle gjerne følt oss litt mer rustet for oppgaven, men det vil iallfall bli en bratt læringskurve, og vi lever jo for å lære!

 

Beste hilsener med ønske om et godt og fruktbart samarbeid

på vegne av styret i Steinerskoleforbundet

Gry Veronica Alsos

styreleder

 

Vedlegg, limt inn i dette dokumentet:    

                        Steinerskolen tabloid – noen korte punkter om pedagogikken v/Svein Bøhn,               men teksten er ikke bearbeidet for dette formål, så enhver bruk av tekster herfra                må være som inspirasjon til egenformulerte utsagn!

                        10 råd for god mediehåndtering ved kriser
Steinerskolen tabloid

 

Strukturelt/praktisk:

  • At skoledagen innledes av en dobbelttime i et fag som går over periode på 2-4-uker, noe som gir mulighet til konsentrasjon, fordypning og individuell tilegnelse.

 

  • At det tilstrebes en tematisk og metodisk variasjon ut fra et rytmisk prinsipp.

 

  • At klassen i stor grad holdes sammen og gir en trygg base og med stabile lærerkrefter. (deling av store klasser i grupper forekommer riktignok når faglige eller pedagogiske grunner tilsier det)

 

Pedagogiske virkemidler:

  • At det rytmiske prinsipp tar hensyn til at alle sider ved barnets sjeleliv sidestilles som likeverdige: det intellektuelle, det kunstneriske og det handlende.

 

  • At det gis en undervisning som tar sitt utgangspunkt i at barnet på en inderlig måte blir tent på faget ved at det selv skaper indre bilder med rot i virkelighetens mangfoldige verden.

 

  • At undervisningens bilder oppstår ved en engasjert, muntlig formidling av stoffet fra lærerens side, gjerne som fortelling. Fortellingene vil lagre seg i barnet som et stort, kanskje usystematisk, men rikt landskap av spennende stoff. Dette er en typisk forskjell mellom skoleslagene: I Steinerskolen har opplevelsen av verden forrang. Løven er lenge viktigere enn pattedyrene, hundekjeksen viktigere enn skjermblomstene.

 

  • At elevene utformer sine egne lærebøker på grunnlag av lærestoff tilegnet fra lærer, egenstudium eller samarbeid i grupper.

 

  • At vurderingsformene er allsidige, brede, vesentlig uformelle og har som hovedsiktemål å stimulere til arbeid, videre læring og utvikling gjennom individuelt utformede vitnemål.

 

Pedagogiske grunnoppfatninger (verdier):

  • At læring forankret i bevegelse, praktisk handling, kunstnerisk utfoldelse og opplevelser fester seg bedre og virker dypere enn direkte intellektuell læring og derfor kan gis nødvendig tid i hverdagen.

 

  • At innøvningen av intellektuelle ferdigheter som skriving, lesing og regning tilegnes på individuell måte og i (til dels) ulik alder. Forsering av læring kan være uheldig.

 

  • Steinerskolen forvalter en pedagogikk som respekterer menneskets naturgitte lange barndom og innretter læreprogresjonen etter denne. I læreplanen forsøker Steinerskolen å beskrive det egenartede for hver livsalder og de utviklingsmuligheter hvert alderstrinn byr på.

 

  • Enhver skole bygger alltid på et verdisyn. Det betyr ikke at dette syn skal misjoneres overfor elevene (da er det en livssynsskole), men det kan ligge til grunn for valg av stoff, metode og mål. Samtidig skal enhver elev være et mål i seg selv, og lærerens tanker om det enkelte barn, dets relasjoner og muligheter og om barndommens egenverdi vil utgjøre et hele der læreren kontinuerlig må gjøre kreative valg i en skolevirkelighet med betydelige grad av uforutsigbarhet. Det er bl.a. dette som berettiger den klassiske sannhet at pedagogikk er en kunst.