Av: Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen. Forfattere

publisert i Dagbladet 12.mars 2010

I en kronikk 5.mars sår Anne-Mette Stabel ved Rudolf Steinerhøyskolen tvil om vår «redelighet» i boka «Det de ikke forteller oss - Steinerskolens okkulte grunnlag». Stabel bommer fullstendig med sin kritikk. Det er ingen kompetente lesere; verken antroposofer, eller fagfolk som lurer på om steinerskolen har et okkult grunnlag. Rudolf Steiner var esoteriker. Steiner er (det eneste) grunnlaget for steinerpedagogikken. Dette vet Stabel. Det flere og flere lurer på, er hvorfor Stabel og Steinerskoleforbundet fornekter det?

Stabel hevder at Steiner nå bare er et historisk grunnlag for steinerpedagoger. Dette fikk en rekke innsidere landet rundt til å måpe, og flere av dem ga uttrykk for at forbundets omskrivninger nå har gått over grensen til løgn. Les AntroPost!

«Gå til kildene» skrev Steinerskoleforbundet til oss i 2006. De skrev

«Det som derimot er relevant er Steiners pedagogiske verker. Det er dette verk som ligger til grunn for Steinerskolene.» ^[1] 

Nå heter det at steinerskolene drives uavhengige av Steiners tekster, og at de «tenker selv».

I vår bok ser vi på de sidene av steinerpedagogikken som rammer mennesker slik at de forlater steinerskolen med tildels varige mén. Dette er naturlig nok andre enn kjendisene steinerskoleforbundet velger å vise frem. Dette er vanlige mennesker. De som aldri ble spurt om sine erfaringer. De som opplevde seg forfulgt og hetset, flere med uførhet som resultat. De 11 ulike historiene i vår bok, er representative for behandlingen kritikere i steinerskolen ofte får. Det hadde vært mulig å publisere en bok bare med slike historier, om det hadde vært ønskelig.

            Stabel hevder at skriftliggjøringen av kildematerialet er preget av forfatterne. Å anonymisere levende menneskers historie har vært viktig utelukkende fordi steinerskolene selv har gjort flere av disse menneskenes liv til et helvete. De som forteller sin historie i vår bok ble ikke statsministere, kongelige eller skuespillere. De ble for brysomme, ble anmeldt, fikk erstatningskrav og trusler mot seg. Selv om politiet henla sakene og de fikk erstatning, er de merket for livet av det de opplevde da de kritiserte steinerskolen. Andre ble bare veldig fortvilet fordi barna deres fikk eurytmi i stedet for hjelp med lese- og skrivevansker. Med hvilken rett sår Stabel tvil om disse - manges - erfaringer? Hva hadde skjedd med våre kilder hvis Stabel visste navnet på dem? Ville hun hjulpet dem, da?

            Vi sitter på brev og mails som dokumenterer steinerskolers løgn og trusler. Det okkulte grunnlaget, i form av reinkarnasjonslære og karmalover, blir brukt av lærere og synske er brukt som pedagogisk verktøy i steinerskoler - uten foreldres godkjenning eller kunnskap.

            En og en halv linje om sekteriske trekk, er det eneste Stabel greier å komme disse menneskene i møte med i kronikken. Og da er det sekteriske endatil «en del av steinerskolemiljøets mangfoldighet».

 Vi vet at RSH ikke finner det gavnlig å stå åpent frem som tilhengere av pseudovitenskap. På interne møter sier de at de likevel kan være en steinerskole «i stillhet», selv om de ytre sett fremstår som noe annet for foreldre og myndigheter. Dette er helt bevisst politikk fra steinerbevegelsen, noe mediestrategien og andre interne skriv dokumenterer.

Siden alle avhoppere fra steinerskolen forteller de samme historiene, og viser frem studiearbeider, pensum og notater fra RSH, velger vi å tro våre egne øyne. Ikke steinerskoleforbundets åpenbare bløff.

I boken Kunsten å undervise sier Steiner at «virkelig erkjennelse av menneskets vesen» kun finnes i antroposofien. Det er derfor ikke noen «vei utenom antroposofien. I den ligger grunnlaget for en ny pedagogikk». Og han føyer til: Desto merkeligere er det at mange mennesker stadig prøver å fortie antroposofien samtidig som de er mer enn ivrige efter å utbre den pedagogikk som er vokset frem av antroposofien […] Bedre var det om man besluttet seg til å tale åpent og sannferdig.

         Anne-Mette Stabel må aldri bruke ord som «uredelig» når hun debatterer andres undersøkelse av steinerskolen. Dertil er steinerskoleforbundet et skoleeksempel (sic) på uredelig opptreden, bløff og fortielse. Når hun som antroposofisk åndsforsker bedriver vitenskapskritikk er det til de grader selvmotsigende.